I kjølvannet av den franske revolusjonen argumenterte Edmund Burke for at sivil orden avhang av den mannlige kultiveringen av tradisjonelt feminine egenskaper som følelsomhet, mildhet, ærbødighet, beundring og takknemlighet. Forfattere som Sterne, Goldsmith, Burke og Rousseau var politisk motiverte til å framstille autoritetsfigurer som følelsesfulle menn, men nektet kvinner tilsvarende autoritet ved å fremstille følelsene deres som underlegne, patologiske eller kriminelle. Denne boken fokuserer på Mary Wollstonecraft, Ann Radcliffe, Frances Burney og Jane Austen, og undersøker arven av mannlig sentimentalitet for kvinner med ulike politiske overbevisninger. Gjennom grundige analyser av Wollstonecraft, Radcliffe og Burney viser den sammenhengene mellom politikk, kjønn og følelser i fiksjonen fra denne perioden. Boken behandler også egenskapene som tidligere ble sett på som som en belastning for deres verk – groteskhet, belastning og overdrivelse – som indikatorer på ideologisk konflikt og som representasjonsstrategier.
