"Ghost Image" består av treogseksti korte essays, som inkluderer meditasjoner, minner, fantasier og fortellinger som nærmer seg prose-poesi - uten å inkludere et eneste bilde. Herve Guiberts litterære refleksjoner rundt fotografi ble skrevet som en respons på Roland Barthes' "Camera Lucida", men innholdet går langt utover denne kanoniske teksten. Flere av essayene tar for seg Guiberts foreldre og venner, mens andre beskriver gamle familieportretter og filmer. Gjennom disse tekstene spinner Guibert refleksjoner rundt temaer som erindring, narsissisme, forførelse, bedrag, død og de spøkelsesaktige bildene som har blitt savnet. "Ghost Image" fungerer både som en memoar og en utforskning av den kunstneriske prosessen. Boken avdekker ikke bare Guiberts unike erfaring som en homofil kunstner som er fascinert av det flyktige og fysiske i sitt medie og liv, men også hans tanker om de mer tekniske aspektene ved sitt yrke. I ett av essayene leter Guibert gjennom en pappeske med familieportretter etter ledetråder - svar, eller til og med spørsmål - om livene til sine nærmeste.
