Hegels klassiske verk 'Phenomenology of Spirit' regnes av mange som en av de mest utfordrende tekstene i filosofisk litteratur. I sin tolkning av dette omfattende verket har forskere ofte brukt fenomenologien til å rettferdiggjøre sine egne ideologier, enten de har en eksistensialistisk, ontologisk eller spesielt marxistisk tilnærming. Werner Marx unngår elegant denne fellen av misforståelse ved å klargjøre de målene Hegel skisserer i forordet og introduksjonen, og benytter denne innsikten for å analysere hele teksten. Ved å inkludere utvalgte deler av Hegels verk, gir Marx både en klar forståelse av Hegels syn og legger grunnlaget for en videre utforskning av post-hegelsk filosofi. Bokens hovedfokus er på Hegels beskrivelse av den fenomenologiske reisen fra naturlig bevissthet til filosofisk visdom, eller absolutt kunnskap som Hegel kaller det. Gjennom å illustrere Hegels mange utsagn om at bevisstheten 'finner seg selv' eller 'kjenner seg selv', gir Marx et unikt perspektiv på Hegels tanker.
