I de senere år har bildet av etnografen som observerer sine emner fra avstand og tar omfattende notater, blitt utfordret av en mer kritisk og engasjert form for antropologi. I "Impasse of the Angels" av Stefania Pandolfo blir dette engasjementet skutt til nye høyder gjennom en polyfonisk dialog av tekster som fremstiller forholdet mellom observatør og de observerte som en interaksjon mellom likestilte og gjensidig konstituerende samtalepartnere. Boken utforsker hva det vil si å være subjekt i den historiske og poetiske forestillingen om et sørlige marokkansk samfunn. Med en lidenskapelig og lyrisk stemme, samtidig som den er ironisk og tragisk, lytter "Impasse of the Angels" til dissonante, ofte idiosynkratiske stemmer – poetiske tekster, legender, sosiale rom, folkeeventyr og samtaler – som på sin egen måte utdyper bruddene, sårene og motsetningene i den postkoloniale virkeligheten i Maghreb. Boken beveger seg fra konkrete detaljer i tradisjonell etnografisk forstand til en kreativ, erfaringsbasert litterær stil.
