I 2002 ble den unge Fadime Sahindal brutalt myrdet av sin egen far. Hun tilhørte en familie av kurdiske innvandrere som hadde bodd i Sverige i nesten to tiår. Fadimes forhold til en mann utenfor deres samfunn førte til dyp vanære for familien hennes, og kun hennes død kunne fjerne denne skammen. Dette grusomme kriminalitet sjokkerte verden, og navnet hennes ble raskt et symbol i kampen mot såkalte æresdrap. Unni Wikan forteller den hjerteskjærende historien om Fadime gjennom hennes egne tankevekkende ord, samt vitnesbyrd fra hennes far, mor og to søstre. Det som utspiller seg, er en fortelling preget av mot og svik, lojalitet og kjærlighet, makt og ydmykelse, samt en nesten ufattelig kulturkollisjon. Til tross for å ha vært utsatt for trusler i flere år på grunn av sitt frigjorte liv, viste Fadime medfølelse for sin morder til det siste, idet hun trodde han var fanget av en ufravikelig æreskodeks. Wikan setter denne sjokkerende hendelsen i kontekst ved å analysere lignende æresdrap i Europa.
