I sin nyeste bok bidrar professor Fazlur Rahman med betydningsfulle innblikk i den islamiske intellektuelle historien, spesielt når det gjelder problemene som preger muslimske modernister. Han utforsker utfordringen med å tilpasse Koranen, som er forankret i syvende århundre og tidligere, til dagens samfunnsbehov. Rahman påpeker at de problemene muslimske modernister står overfor ikke er nye, men har dype historiske røtter. Ifølge ham har islams intellektuelle og sosiale utvikling blitt hemmet av to sammenkoblede feilgrep. Den første feilen er begått av dem som, i sin lesning av Koranen, ikke klarte å skille mellom generelle prinsipper og spesifikke svar på konkrete og historiske situasjoner. Denne stivheten førte til den andre store feilen, som oppstod hos sekularistene. Ved å lære bort og tolke Koranen på en slik måte at endring eller utvikling ikke ble akseptert, bidro dogmatikerne til å skape en situasjon der muslimske samfunn sto overfor et presserende behov for utdanning. Rahmans arbeid er en viktig refleksjon over hvordan gamle tekster kan tolkes i møtet med moderne krav.
