I «Live Stock and Dead Things» rekonceptualiserer Hannah Chazin forholdet mellom mennesker og dyr samt den politiske betydningen av disse relasjonene i både antikke og moderne samfunn. Gjennom en kombinasjon av zooarkeologi og antropologi utfordrer hun kjente narrativer om ikke-menneskelige dyrs rolle i fremveksten av moderne samfunn. Tradisjonelle perspektiver beskriver ofte en lineær utvikling fra jeger-sanker-samfunn til hagebruk, pastoralistiske samfunn, deretter til storskala landbruk og til slutt til industrialisert produksjon. Disse forklaringene hevder at eierskap av husdyr, sammen med eiendom og andre verdifulle ressurser, medførte sosial ulikhet og stratifisering. Chazin stiller imidlertid et provoserende spørsmål: Hva om domestisering ikke var opprinnelsen til instrumentaliseringen av ikke-menneskelige dyr? Hun argumenterer for at disse konvensjonelle narrativene er arvet fra spekulative historiske teorier og overser den arkeologiske dokumentasjonen. Ifølge Chazin forenkler kategorien 'domestisering' et komplekst bilde av menneske-dyr-relasjoner gjennom tidene.
