Boken 'Meaning', utgitt kort tid før Michael Polanyis død i februar 1976, representerer kulminasjonen av hans filosofiske arbeider. Med hjelp fra Harry Prosch utforsker Polanyi dypere enn før den kritikken han rettet mot vitenskapens 'objektivitet', og undersøker hvordan mening er forankret i de imaginative og kreative evnene. Han fastslår at vitenskapen er en iboende normativ form for kunnskap, og at samfunnet tilskriver mening til vitenskapen, i stedet for at vitenskapen gir oss 'sannheten'. Ifølge Polanyi ligger grunnlaget for mening i den kreative fantasien. Gjennom metaforisk uttrykk som poesi, kunst, myter og religion, brukes fantasien til å syntetisere de ellers kaotiske og disparate elementene i livet. For Polanyi står disse integrasjonene på lik linje med vitenskapen som gyldige former for kunnskap. Han håper at dette synet på meningsgrunnlaget vil gjenopprette gyldigheten av tradisjonelle ideer som ble svekket av moderne vitenskap. I boken skisserer Polanyi også de generelle betingelsene for denne forståelsen.
