Euripides' 'Medea' er en av de mest kraftfulle og innflytelsesrike greske tragediene, selv om den ikke oppnådde suksess ved sin første fremføring. Historien om den forrådte kona som hevner seg på sin utro ektemann ved å ta livet av sine egne barn, sitter dypt forankret i den kollektive bevisstheten, og har blitt en referanse for politikk, juss og psykoanalyse, samt et evig aktuelt tema for gjenfortellinger og tolkninger. Den nye oversettelsen av 'Medea' ved klassikeren Oliver Taplin, først utgitt som en del av den anerkjente tredje utgaven av Chicagos 'Complete Greek Tragedies', gjenskaper på strålende vis musikken og styrken i Euripides' vers, samtidig som den bevarer stykkets dramatiske og følelsesmessige kraft. 'Medea' er laget for å bli fremført foran et stort publikum, belyst av Middelhavets sol, og Taplin tilfører sin oversettelse en poesi, farge og bevegelse som passer perfekt til denne settingen. Ved å fremheve kontrastene mellom de talte dialogene, reiser denne versjonen av 'Medea' opplevelsen til nye høyder.
