Kataragama, et av de mest betydningsfulle pilgrimsstedene i det sørøstlige Sri Lanka, har i løpet av de senere år blitt åndelig hjem for en ny klasse av hindu-buddhistiske religiøse tilhengere. Disse ekstatiske prestene og prestinnene bærer alltid lange, sammenfiltrede lokker, og de viser sin hengivenhet til gudene gjennom spektakulære ritualer som ildgang, tungepiercing, opphenging på kroker og transe-indusert profeti. Denne økende populariteten blant de ekstatiske utøverne utgjør en utfordring, ikke bare for den ortodokse singalesiske buddhismen, som er Sri Lankas offisielle religion, men også for de tradisjonelle antropologiske og psykoanalytiske teoriene om symbolikk, som Gananath Obeyesekere understreker. Han retter først blikket mot et spesielt symbol, nemlig det sammenfiltrede håret, og viser at den vanlige distinksjonen mellom personlige og kulturelle symboler er både utilstrekkelig og naiv. Gjennom grundige casestudier av de ekstatiske utøverne demonstrerer Obeyesekere at det alltid finnes en gjensidig forbindelse mellom det personlige-psykologiske aspektet av symbolet og dets offentlige rolle, som er anerkjent av kulturen.
