I 'Melancholia's Dog' tar Alice A. Kuzniar oss med på en dyp refleksjon rundt menneskelig tilknytning til hunder, og utforsker betydningen av gjensidighet og empati. Boken berører komplekse temaer som intimitet og slektskap mellom mennesker og hunder, samt skammen som oppstår ved å identifisere seg med hunders lidelse og de dype sorgene som følger i kjølvannet av deres død. Kuzniar trekker på både filosofi og psykoanalyse, i tillegg til rikdommen av innsikter og bilder hentet fra litteraturen og den visuelle kunsten. Vi møter referanser til kortprosa av Ivan Turgenev og Franz Kafka, romaner av J. M. Coetzee og Rebecca Brown, fotografering av Sally Mann og William Wegman, samt kunstverk av David Hockney og Sue Coe. Gjennom hennes refleksjoner unngår Kuzniar sentimentalitet og antropomorfisme, samtidig som hun ærer og lærer av våre firbente følgesvenner. Hun fokuserer særlig på stillheten og sorgen som oppstår fra forsøket på å representere hunden i sin reneste og mest troverdige form, i tråd med den dype kjærligheten den gir.
