Begrepet 'midtlivskrise' fremkaller ofte bilder av mannlige utskeielser og ansvarsløshet – som en velstående middelaldrende mann som kjører av gårde i en rød sportsbil sammen med en betydelig yngre kvinne. Men før det ble et kjønnsbestemt klisjé, ble det anerkjent som et feministisk konsept. Journalisten Gail Sheehy var en av de første til å bruke termen for å beskrive en midtlivsfase der både menn og kvinner kan reevaluere valgene sine og søke endring i livet. Sheehys definisjon utfordret dobbelmoralen knyttet til middelalder, der aldring anses som en fordel for menn og en ulempe for kvinner. I stedet ble midtlivet sett på som en mulighet, ikke en krise. Begrepet fikk raskt omfattende popularitet både i USA og internasjonalt, men ble snart overtatt av psykologiske og psykiatriske eksperter som redefinerte det som et mannsdominert, maskulinistisk konsept. I boken 'Midlife Crisis' gir Susanne Schmidt en grundig gjennomgang av den overraskende opprinnelseshistorien til dette kontroversielle konseptet og sporer bevegelsen fra populærkulturen inn i akademia.
