Hva skiller rett fra galt? Dette er et komplekst spørsmål uten enkle svar. Likevel forsøker vi kontinuerlig å finne disse svarene, ofte ved å henvise til skjulte kilder av absolutte verdier, enten de er inspirert av Gud, universell fornuft eller samfunnsmessig autoritet. I «Morality for Humans: Ethical Understanding from the Perspective of Cognitive Science» utfordrer Mark Johnson denne tilnærmingen ved å kombinere kognitiv vitenskap med et pragmatisk filosofisk rammeverk. Han argumenterer for at det å stole utelukkende på absolutte prinsipper er både vitenskapelig usunt og moralsk betenkelig. Johnson belyser hvordan standardene for hva slags mennesker vi skal være, og hvordan vi skal behandle hverandre – som ofte betraktes som universelle – i realiteten er underlagt hyppige endringer. Han påpeker at vi ikke bare bør akseptere denne fleksibiliteten, men også omfavne den. Ved å ta kontekst i betraktning presenterer han en bemerkelsesverdig nyansert, naturalistisk tilnærming til etikk, som viser hvordan vi kreativt tilpasser våre standarder ut fra gitte behov, nye utfordringer og sosiale interaksjoner. Etisk naturalisme er ikke bare en teori, men en dynamisk prosess i vår tilnærming til moralske spørsmål.
