I løpet av syv og et halvt år før sin nedgang i galskap, fullførte Friedrich Nietzsche verket 'Så talte Zarathustra', som er ansett som det mest solgte og mest leste filosofiske arbeid gjennom tidene. I tillegg skrev han seks andre verker som i dag regnes som obligatorisk lesning for intellektuelle i Vesten. Disse verkene markerer den avsluttende perioden av Nietzsches tenkning, der han utviklet en ny, dypere og mer systematisk lære, basert på ideen om den evige gjentakelsen, som han anså som sin dypeste tanke. Michael Allen Gillespie utfordrer mange av de nåværende tolkningene av Nietzsche ved å presentere tankene fra hans sene periode slik Nietzsche selv ønsket det. Gillespie trekker ikke bare på Nietzsches publiserte verk, men også på planene for de verkene han ikke rakk å fullføre, som kan finnes i hans notater og korrespondanse. Han argumenterer for at ideen om den evige gjentakelsen forvandlet Nietzsches tenkning fra 1881 til 1889 og la grunnlaget for hans avvisning av tradisjonelle oppfatninger.
