Jazzalderen. Dette begrepet bringer med seg bilder av Louis Armstrong som holder tale på Sunset Cafe i Chicago, Duke Ellington som fascinerer publikummet på Cotton Club i Harlem, samt stjernesangere som Bessie Smith og Ma Rainey. Men Jazzalderen var like mye et fenomen i Paris som det var i Chicago og New York. I 'Paris Blues' gir Andy Fry en alternativ historie om afroamerikansk musikk og musikere i Frankrike, en som strekker seg forbi de kjente personlighetene og de godt innøvde historiene. Fry belyser viktige spørsmål knyttet til rase og nasjonalitet i Frankrikes kompliserte jazzhistorie fra 1920-tallet til 1950-tallet. Mens han omhandler mange av de tradisjonelle ikonene - som Josephine Baker, Django Reinhardt og Sidney Bechet - vektlegger han hvordan disse artistene ble så ikoniske, hva deres historier skjuler, så vel som hva de bevarer. Fry retter fokus mot tidlig jazz og swing, men inkluderer også gjenoppdagelsen og gjenoppfinnelsen av sjangeren på 1950-tallet. Underveis hedrer han glemte musikerinner og musikere som har bidratt til denne fengslende kulturen.
