Boken "Partisan Hostility and American Democracy" gir en grundig analyse av de effektene og grensene som følger med partisansk fiendskap. I flere tiår har eksperter hevdet at amerikansk politikk er avhengig av sammenhengende partier for å fungere effektivt. I dag er bekymringen over sterke partipolitiske synspunkter, spesielt fiendskap mot motpartiet, større enn noen gang, med frykt for at dette kan skade demokratiet. Er partipolitikk så farlig som vi frykter? For å svare på dette spørsmålet, presenterer boken en nyansert vurdering av når og hvordan partisansk animositet har betydning i det nåværende, høyspente politiske klimaet, ved å benytte paneldata fra noen av de mest turbulente årene i nylig amerikansk historie, nemlig fra 2019 til 2021. Forfatterne viser at partisansk tilhørighet påvirker politiske handlinger på en kraftig måte, men at dens virkninger er betinget og ikke konstante. Effekten er mest uttalt når politiske ledere sender klare signaler, og når et spørsmål ikke medfører direkte personlige konsekvenser. Under slike forhold overskygges ofte andre faktorer i beslutningsprosessen. Forfatterne argumenterer for at selv om partisansk fiendskap kan være en betydelig kraft, er den ikke alltid dominerende.
