I "Perjury and Pardon, Volume I" presenterer Jacques Derrida en grundig utforskning av perjury, eller løgn, og tilgivelse. Boken tar utgangspunkt i en mantra: "Man ber kun om tilgivelse for det som er uforgivelig." Denne motsigelsen fungerer som en drivkraft for de to årene med seminarer som Derrida ledet ved École des hautes études en sciences sociales i Paris på slutten av 1990-tallet. I disse seminarene dykker han ned i de filosofiske, etiske, juridiske og politiske aspektene ved ansvarlighet. Derridas hovedmål er å utvikle det han omtaler som en 'problematikk av løgn', der han undersøker ulike former for forræderi, inkludert utroskap, fornektelse, falsk vitnesbyrd, mened, brudd på løfter, vanhelligelse og blasfemi. Til tross for at tilgivelse er et begrep som er arvet fra mange forskjellige tradisjoner, klarer prosessen med tilgivelse å unnslippe disse rammene, noe som forstyrrer kategoriene for kunnskap, mening, historie og lov som prøver å definere den. Derrida understreker ubetinget karakteren av tilgivelse, og utfordrer vår forståelse av disse komplekse emnene.
