Hva er poesi? Ofte blir det forstått som et i stor grad selvsentrert verbalsystem - 'hevet over enhver gjensidig interaksjon med fremmed diskurs,' ifølge Mikhail Bakhtin. I "Poetry and Its Others" avdekker Jahan Ramazani moderne og samtidspoesins livlige dialog med andre sjangere og diskurser. Ramazani argumenterer for at poesi skaper rike nye muligheter ved å absorbere og utfordre sine nærliggende verbale slektninger. Gjennom utforskning av poesiens dynamiske samspill med andre former for skriving viser han hvordan poesi tar opp i seg trekk fra prosafiksjon, men skiller seg ut fra den romanstiske realismen; hvordan den metaboliserer aspekter av teori og filosofi, men avviser deres abstrakte fremgangsmåter; og hvordan den gjenkjenner seg selv i den verbale presisjonen i loven, samtidig som den distanserer seg fra lovens rasjonalisme. Ramazani demonstrerer at poesins mest hyppige samtalepartnere er nyheter, bønn og sang. Poeter som William Carlos Williams og W. H. Auden omarbeidet poesi for å inkludere nyheter samtidig som de utvidet uttrykksformen.
