I "PORTAL" utforsker Tracy Fuad arven og reproduksjonen gjennom ulike perspektiver som foreldreansvar, etymologi, postkolonialitet og klimaangst. Dette er Fuads andre samling av dikt, hvor hun dykker ned i den kompliserte opplevelsen av å bringe nytt liv inn i en verden som både er frodig og dyster. Et barn blir født i en brutalistisk bygning; planeten presses under den nye logikken av smitte; roser, skylt opp fra et skipsforlis for flere hundre år siden, blomstrer langs kysten. "PORTAL" dokumenterer et liv som er påvirket av teknologi, selv i de mest intime øyeblikkene, der språk og til og med intelligens ikke lenger bare produseres av mennesker. Stemmer fra diktsamlingen er forfulgt av økologisk sorg og ensomhet, men disse stemmene er også fulle av sang og ekstase, der de gleder seg over det merkelige ved det moderne livet samtidig som de sørger over tap som ikke kan gjenvinnes. Gjennom Fuads ærlige og direkte poesi vibrerer "PORTAL" med både glede og frykt, og avdekker ordas overflater for å avsløre deres etymologi.
