I boken "Practice, Power, and Forms of Life" tar filosofen Terry Pinkard et nytt blikk på Jean-Paul Sartres senere verk, og belyser en viktig holdning i Sartres forståelse av frihet og samfunnshandling. Sartres "Kritikk av dialektisk fornuft", som ble utgitt med stor oppmerksomhet i 1960, har siden den gang fått mindre filosofisk synlighet. Med Sartres økende anerkjennelse i dag, er det på høy tid å revurdere hans senere arbeider. Pinkard tolker Sartres seneste tanker som en fundamental omarbeiding av hans tidligere ideer, særlig med tanke på muligheten for samfunnshandling som virkelig fri, noe Sartre tidligere hadde argumentert for var umulig. Pinkard viser hvordan Sartre ble trukket tilbake til Hegel, et grep som selv ble innledet av Sartres nyvunne interesse for marxisme. Pinkard argumenterer for at Sartre utviklet en ny forståelse av frihet, en posisjon som fortsatt ikke er blitt tilstrekkelig utforsket og analysert innen filosofi og politisk teori. Gjennom Sartres perspektiv utforsker Pinkard dybden og relevansen av disse ideene for vår tid.
