Boken "Puppet" tar for seg dukkens dobbelte natur, en kilde til både glede og frykt. Den kan minne om uskyldigheten i barndommens lek, eller den kan fungere som et verktøy for rituell magi, i stand til å forhandle med spøkelser og guder. Dukker har en creepende kvalitet; de er hemmelighetsfulle, livløse, men samtidig fulle av ånd, fulle av gest og stemme. Kenneth Gross reflekterer i denne gripende boka over hvordan disse urovekkende objektene både er skuespillere og bilder av liv. Dukkens poesi er sentral, enten det er i dens direkte groteskhet eller symboliske enkelhet, og alltid i dens evne til metamorfose. Gjennom en meditativ reise for å finne de unike formene dukkene tar på scenen, undersøker Gross den anarkiske Punch og Judy-showet, den hellige skyggeteateret i Bali, samt eksperimentelle teatre i Europa og USA, hvor dukkene fremstiller alt fra barokkopera og Shakespeare-tragedier til Beckett's farser. Gjennom hele boken vever han sammen fortellinger om dukkens mangfoldige ansikter i litteraturen, som Collodis grusomme, trehvite Pinocchio.
