Vi har en tendens til å se på vitenskap og dens funn som universelle. Det er derfor naturlig å tenke at ett karbonatom pluss to oksygenatomer alltid gir karbondioksid, enten det skjer i Amazonas eller Alaska. En forsker i Bombay kan benytte de samme materialene og teknikkene for å utfordre arbeidet til en forsker i New York, og lover om tyngdekraft gjelder over hele verden. Men hvorfor skal da stedene det utføres vitenskap på ha noen betydning? David N. Livingstone stiller dette spørsmålet i sin fascinerende studie «Putting Science in Its Place». Boken viser den grunnleggende betydningen av geografi for både genereringen og forbruket av vitenskapelig kunnskap, med historiske eksempler fra ulike steder hvor vitenskap har blitt praktisert. Livingstone retter først blikket mot spesifikke steder hvor vitenskapen har blitt til - laboratorier, museer og botaniske hager, for å nevne noen mer kjente lokasjoner, samt også steder som er mindre tradisjonelle.