I boken 'Representative Democracy' utfordrer Nadia Urbinati den vanlige oppfatningen om at representativt styre er mindre demokratisk enn direkte demokrati. Hun tar utgangspunkt i Thomas Paines provokative synspunkt om at 'Athens, ved representasjon, ville ha overgått sin egen demokrati', og argumenterer for at politisk representasjon faktisk må betraktes som en legitim og fullt ut demokratisk beslutningsmetode. Dette er ikke bare et pragmatisk alternativ når direkte deltakelse ikke er mulig. Urbinati viser at den utbredte oppfatningen av at representasjon er uforenlig med demokrati, stammer fra vår moderne forståelse av suverenitet, der politikk er knyttet til beslutningstakerens fysiske tilstedeværelse og umiddelbare vilje. Hun argumenterer videre for at en demokratisk teori om representasjon må og bør gå utover disse begrensningene. Gjennom sin analyse demonstrerer hun at politisk representasjon er forankret i et kontinuerlig forhold av innflytelse og makt.
