På tidspunktet for hans død i 2007 ble Richard Rorty hyllet av New York Times som 'en av verdens mest innflytelsesrike samtidsdenkere.' Med sine kontroversielle synspunkter på både venstresiden og høyresiden, samt sin kritikk av objektivitet og politisk radikalisme, opplevde Rorty en anerkjennelse som få nålevende filosofer kan oppvise. I denne mesterlige biografien undersøker Neil Gross Rortys intellektuelle reise gjennom årene for å kaste lys over veien som førte ham til hans betydelige posisjon. Rorty, sønn av to venstreorienterte forfattere som bekymret seg for at deres tidlig utviklede sønn 'ikke var opprørsk nok', begynte ved Universitetet i Chicago i en alder av femten. Der kom han under veiledning av den allsidige Richard McKeon, som hadde en katolsk tilnærming til filosofiske systemer og som skulle få en dyp innvirkning på Rortys egen tenkning. Doktorgradsarbeidet hans ved Yale førte ham til en stilling ved Princeton, hvor arbeidskollegene hovedsakelig var analytiske filosofer. Gjennom en serie publikasjoner på 1960-tallet begynte Rorty å forme sine ideer ytterligere.
