I løpet av tre tiår med debatt innen Shakespeare-forskning, stilles ett sentralt spørsmål: Var Shakespeare enestående? På den ene siden finner vi Shakespeare-elskerne og bardolaterne, som insisterer på hans tidløse overlegenhet som forfatter. På den motsatte siden står teaterhistorikere som anser moderne påstander om Shakespeares unike status som en forvrengning av hans reelle profesjonelle liv. I 'Shakespeare Only' trekker Knapp på en bemerkelsesverdig mengde historisk bevis for å rekonstruere Shakespeares forfatteridentitet, slik han og hans samtidige faktisk forsto det. Forfatteren argumenterer for at Shakespeare forsøkte å tilpasse sitt egenartede talent og ambisjon til det kollektive arbeidet i dramatikken, ved å forestille seg selv som den som unikt inkorporerer de mangfoldige og ofte motstridende kreftene fra populærteateret. 'Shakespeare Only' gir en ny forståelse av forfatterskapets historie og renessansedramatikken, og gjenoppretter en følelse av den kreative kraften som massunderholdning hadde på Shakespeare.
