I årene etter andre verdenskrig ble Zen ansett som essensen av åndelighet i Japan, både av vestlendinger og japanere. I sin grundige utforskning av Zens kilder som et japansk ideal, avdekker Shoji Yamada den overraskende rollen til to kulturelle ikoner: Eugen Herrigels bok 'Zen in the Art of Archery' og Ryoanji, en steinhagestil i tørre landskap. Yamada demonstrerer hvordan begge disse elementene fungerte som enkle kanaler for utveksling av japansk kultur. Herrigels bok, som først ble utgitt på tysk i 1948 og oversatt til japansk i 1956, populariserte Zen-tanker både i Vesten og i Japan. Yamada følger den prekrigshistoriske utviklingen av japansk bueskyting, og avdekker hvordan Herrigel feilaktig oppfattet det som en tradisjonell praksis, samtidig som han forklarer hvorfor japanerne selv tok til seg hans tolkning som en åndelig disiplin. Når Yamada retter blikket mot Ryoanji, argumenterer han for at denne hagen, som ofte oppfattes som selve symbolet på Zen, i realiteten har lite å gjøre med buddhismen og bør forstås i lys av kinesisk mytologi. I store deler av sin moderne historie, har Ryoanji vært en ugressinfisert oase som utfordrer vår forståelse av Zen og dens kulturelle betydning.
