»Sidereus Nuncius«, eller »Den sidereale budbringeren«, er utvilsomt en av de mest dramatiske vitenskapelige bøker som noen gang er publisert. Denne banebrytende verket av Galileo Galilei annonserte nye og uventede fenomener i himmelen, fenomener som var 'aldri hørt om gjennom tidene'. Ved hjelp av et mystisk nytt instrument, som han hadde forbedret fra de enkle 'spyglassene' som dukket opp i Europa i 1608, rettet Galileo sitt blikk mot himmelen i høsten 1609. Resultatet var forbløffende observasjoner: fjell på månen, faste stjerner som var usynlige for det blotte øye, individuelle stjerner i Melkeveien, og ikke minst fire måner som omga planeten Jupiter. Disse oppdagelsene forandret debatten mellom den geosentriske og heliosentriske kosmologien, og bidro til å sikre den endelige aksepten av det kopernikanske planetsystemet. Albert Van Heldens vakkert utførte og lettfattelige oversettelse er basert på den originale latinske teksten fra Venezia-utgaven fra 1610. Boken er også utstyrt med en innledning, en konklusjon og omfattende notater som plasserer verket i sin historiske og intellektuelle kontekst, samt et nytt forord.
