Like før sommeren 1982 holdt den franske filosofen Michel Foucault en rekke forelesninger ved Victoria University i Toronto. Disse forelesningene var en del av hans prosjekt med å skrive en genealogisk analyse av det moderne subjektet, der han særlig fokuserte på hvordan en omhyggelig pleie og utvikling av selvet er sentralt for forståelsen av individet. Dette temaet blir avgjørende for de andre volumene av hans verk 'Historien om seksualiteten'. Gjennom hele sin karriere har Foucault vært dypt interessert i hvordan kunnskaps- og maktkonstellasjoner former og produserer subjekter. I den siste fasen av sitt liv ble hans interesse for hvordan subjektene ikke bare formes av disse kreftene, men også hvordan de etisk konstituerer seg selv, spesielt tydelig. I denne forelesningsserien og tilknyttede seminarer legger Foucault vekt på antikken, med utgangspunkt i det klassiske Hellas, over den tidlige romerske imperiet, og avslutter med kristen monastisisme i det fjerde og femte århundre e.Kr. Han sporer utviklingen av en ny form for språklig praksis som han betegner som 'å si sannheten'.
