I en tid preget av raskt skiftende materialer og medier, utforsker Giuliana Bruno i sin bok 'Surface' hvordan materialitet – det fysiske stoffet i vår verden – blir fremstilt og manifestert. Bruno stiller spørsmål ved hvilken rolle materialitet har i kunsten og hvordan det uttrykkes i virtuelle former. Hun argumenterer for at materialitet ikke kun handler om de materialene som brukes, men om substansen i de relasjonene som skapes. Gjennom en nærmere undersøking av disse relasjonene, avdekker hun hvordan de kommer til syne på overflaten av ulike medieformater, enten det er på film- og videoskjermer, i kunstinstallasjoner eller på overflatene av bygninger og mennesker. Bruno fremhever at det visuelle studiet går langt utover bare bildet, og at overflaten representerer et kontaktpunkt mellom mennesker og kunstverk. I sin inngående analyse av disse overflatesammenstøtene, avdekker hun de teksturelle egenskapene til kunstverkene, enten de er manifestert på lerret, vegg eller andre gjenstander.
