Vi besitter mye kunnskap som vi ikke klarer å sette ord på, og våre handlinger er ofte beskrevet på en måte som er vanskelig å uttrykke. Hvordan kan vi for eksempel vite hvordan vi skal sykle uten å kunne forklare hvordan det gjøres? Denne formen for kunnskap, som ikke kan uttrykkes verbalt, ble omtalt som 'tacit knowledge' av kjemikeren og filosofen Michael Polanyi. I boken 'Tacit and Explicit Knowledge' gir Harry Collins en grundig analyse av dette begrepet, og går i dybden på adferden knyttet til det, skepsis mot Polanyis tilnærming inkludert. Collins utvikler et felles konseptuelt språk for å forene de forskjellige domenene som begrepet tacit knowledge omfatter, ved å forklare hva som menes med eksplisitt kunnskap og klassifisere de ulike typene tacit knowledge. Han skiller mellom tre distinkte betydninger som tidligere var samlet under Polanyis begrep: relasjonell tacit kunnskap (ting vi kunne beskrive i teorien dersom vi la ned innsatsen), somatisk tacit kunnskap (ferdigheter kroppen vår kan utføre, som å balansere på sykkel), og kollektiv tacit kunnskap (kunnskap som er felles for en gruppe). Collins' tilnærming gir leserne en dypere forståelse av hvordan vi erfarer og bruker kunnskap i våre liv.
