Når klasseøkten er slutt, pakker studentene sammen og drar tilbake til hyblene sine. Professoren derimot, setter seg i bilen sin for å ta en liten lur, før hun spiser en cheeseburger i fanget mens hun forbereder seg på å kjøre til en annen universitet for å undervise i et helt annet fag. Alt dette for enlønn som, når man tar hensyn til forberedelser og vurdering, knapt når opp til minstelønn. Dette er virkeligheten for mange universitetsprofessorer i dagens gig-økonomi. I løpet av de siste tiårene har professorjobben ved universiteter blitt dramatisk endret – til det verre. Amerikanske høyskoler og universiteter ble opprinnelig utformet for å betjene studenter og bidra til kunnskapsutvikling gjennom undervisning, forskning og stabilitet som følger med ansettelsen av faste professorer. Men i dag er høyere utdanning i stor grad dominert av vikarprofessorer. I 1975 holdt bare tretti prosent av lærerne midlertidige eller deltidsstillinger. Innen 2011, da universitetene sto overfor både redusert offentlig støtte og økende administrative kostnader, hadde dette tallet steget til over femti prosent. Nå viser noen undersøkelser at stillingene for professorer i høyere utdanning fortsatt er i kraftig endring.
