I begynnelsen av det tjuende århundre forlot biologien de spesialiserte miljøene og ble en del av massenes kultur, noe som betydelig forandret vår forståelse av arv. Samtidig benyttet ulike samfunn seg kreativt av de nye arvelighetsteoriene som var i omløp, inkludert den nå stort sett glemte mutasjonsteorien til Hugo de Vries. Forfattere av science fiction, sosialister, feminister og utopister var blant dem som grep sjansen til å utforske de fantastiske mulighetene for rask og potensielt kontrollerbar evolusjon. De Vries’ respekterte vitenskapelige teori fanget kun kortvarig oppmerksomheten hos det vitenskapelige miljøet, men dens mange tilhengere tilpasset den til deres egne, ofte fantasifulle formål. Forfattere som H.G. Wells, Edith Wharton, Charlotte Perkins Gilman, J.B.S. Haldane og Aldous Huxley utviklet en ny type imaginær fremtid, som Jim Endersby beskriver som biotopia. Begrepet fanger de tvetydige mulighetene i biologien – både utopiske og dystopiske – og skaper en fascinerende refleksjon over hvordan vitenskap kan påvirke kultur og samfunn.
