I en stadig mer elektronisk verden blir våre personlighetstrekk ofte omtalt som 'hard-wired', og vi 'spiller av' minnene våre. Likevel benytter vi en annen metafor når vi snakker om noen som 'leser' et annet menneskes sinn eller uttrykker et ønske om å 'snu et nytt blad' – disse uttrykkene refererer til 'boken om selvet', et begrep som har røtter tilbake til de tidlige tidene i vestlig kultur. Eric Jager utforsker historien og psykologien knyttet til selvet som tekst, fra antikken og frem til moderne tid. Spesielt fokuserer han på middelalderen, hvor metaforen 'hjertets bok', modellert etter manuskriptkodes, fikk sine mest levende uttrykk i litteratur og kunst. For eksempel forteller legender om middelalderske helgener om martyrer hvis hjerter bar på guddommelige inskripsjoner; lyrikk og romantikk skildrer elskende med hjerter preget av deres lidenskap; malerier viser hjerter som bøker; og middelalderske skrifter produserte til og med manuskripter formet som hjerter. I en omfattende konklusjon vurderer Jager hva den mye varslede 'døden' av dette konseptet kan innebære for vår forståelse av selvet i dagens samfunn.
