I 'The End of Expressionism' undersøker forfatteren Weinstein holdningene og organisasjonene til kunstnere og arkitekter i Berlin, München og Dresden som en respons på de omveltende begivenhetene knyttet til slutten av første verdenskrig og den mislykkede revolusjonen. Boken beskriver det initiale engasjementet og entusiasmen som fulgte, før den gradvis ble avløst av desillusjon når utopiske drømmer ble dempet av sosiale, politiske og militære realiteter. I tillegg tar den for seg de iboende motsetningene innen kunstbevegelsene selv. Illustrasjonene i svart-hvitt, som følger teksten, er ikke bare visuelle representasjoner, men også fascinerende i sin egen rett, og de belyser bokens temaer på en direkte og gripende måte.