Spørsmålet om hvorfor et individ skulle ta sitt eget liv har lenge vært et evolusjonært mysterium. Pierre M. Durands ambisiøse bok søker å besvare dette spørsmålet gjennom en grundig analyse av liv og død i de tidligste cellulære livsformene. Durand viser oss at celledød er en fascinerende inngangsport til å utforske sammenhengen mellom liv og død sett fra et evolusjonært perspektiv. Det er en selvfølgelighet at den ene ikke kan eksistere uten den andre, men hvordan manifesterer dette seg i den evolusjonære historien? Disse to prosessene har blitt studert fra filosofiske, teoretiske, eksperimentelle og genomanalytiske vinkler, men ingen har tidligere integrert informasjon fra disse ulike disiplinene. I dette verket syr Durand sammen studier av liv og død i celler, og ser på livets opprinnelse samt den evolusjonære betydningen av programmert celledød. Det spennende og uventede utfallet av Durands analyse er innsikten i at liv og død faktisk viser trekk av koevolusjon. Utviklingen av mer komplekse livsformer og deres dødsprosesser viser seg å være dypt sammenvevd, noe som gir en ny forståelse av hvordan livet i sin helhet har utviklet seg.
