I løpet av det 17. og 18. århundre stilte europeerne en rekke spørsmål om virkelighetens natur, og de fant svar som avvek fra det som tidligere hadde tilfredsstilt deres forfedre. De avviste fortellinger om hekser, troll, magi og mirakuløse forvandlinger, og begynte i stedet å søke etter alternative forklaringer på omverdenen. I "The Limits of Matter" undersøker Hjalmar Fors hvordan oppfatningen av materie endret seg i opplysningstiden og knytter denne betydningsfulle endringen i europeisk kultur til dannelsen av det moderne kjemifaget. Fors avdekket hvordan kjemikere, tidlig på 1700-tallet, begynte å se på metaller ikke lenger som ingredienser til 'krysopoeia' – eller gullproduksjon – men som grunnleggende substanser, de grunnleggende byggesteinene i materien. I sentrum av denne nyoppkomne ideen lå, ifølge Fors, Bureau of Mines i den svenske staten, som anerkjente det praktiske og profitable potensialet i disse materialene innen gruvedrift og smelting.
