Siden romantikkens begynnelse har kunstnere og intellektuelle i Tyskland vist en vedvarende interesse for gudene og mytene fra antikken, samtidig som de har etterlyst en ny mytologi som er tilpasset den moderne tid. I dette studiet utforsker George S. Williamson de faktorene som har bidratt til denne distinkte og dype lengselen etter myter. Gjennom en grundig analyse av sammenhengen mellom estetiske og filosofiske ambisjoner i Tyskland og de store religiøse konfliktene på 1800-tallet, kaster Williamson lys over sentrale intellektuelle fra Herder og Schelling til Wagner og Nietzsche. Han fremhever tre vesentlige faktorer i fremveksten av det tyske engasjementet med myter: tradisjonen med filhellenistisk neohumanisme, en kritikk av det samtidsestetiske og offentlige livet som er dominert av private interesser, samt avvisningen av Bibelen av mange protestantiske lærde, som anses for å være et produkt av en fremmed, 'orientalsk' kultur. Ifølge Williamson forble diskursen om myte i Tyskland sterkt knyttet til disse temaene.
