Begrepet 'mantle' har inspirert filosofer, geografer og teologer, og har formet kunstneres og kartleggeres visuelle vokabularer i tusenvis av år. Veronica della Dora beskriver mantelen som 'den mest sublime metaforen', da den utfolder seg mellom det synlige og usynlige, fungerer som et terskelpunkt og en kilde til spenning. I 'The Mantle of the Earth: Genealogies of a Geographical Metaphor' presenteres en intellektuell historie av termen mantle og dens metaforiske representasjoner i kunst, litteratur, geografi og kartografi. Gjennom utforskningen av denne metaforen fra antikken til moderne tid, får leseren innsikt i skiftende oppfatninger og representasjoner av globalt rom og selve geografiens natur.
