I tiden rundt den kalde krigen ble amerikansk intellektuell liv sterkt påvirket av politiske strømninger, fra de formelle romanene som feiret individets heltemot til den økende bruken av abstrakt kunst som motstand mot sosialistisk realisme. I denne innsiktsfulle fremstillingen av John McCumber, blir leseren vitne til hvordan filosofien også ble dypt rammet av den røde skrekken. McCumber gir en grundig analyse av de enorme politiske pressene som omformet filosofifagene i Amerika på midten av 1900-tallet, og viser på en overbevisende måte hvordan politikk kan forandre løpet av intellektuell historie. Boken begynner med historien om Max Otto, som fikk en stilling ved filosofifakultetet ved UCLA i 1947, men som ble møtt med kraftig motstand og anklager om ateisme. Gjennom Otos sak utforsker McCumber de svært vellykkede konservative tiltakene som, innen 1960, i stor grad hadde utestengt eksistensialisme, pragmatisme og til og med marxismen fra filosofifakulteter over hele landet, og erstattet disse med en tilnærming som hevet vitenskapelig objektivitet og frihet.
