I boken 'The Politics of Islamic Law' undersøker Iza Hussin hvordan islamsk lov har utviklet seg gjennom en sammenligning av India, Malaya og Egypt under den britiske koloniperioden. Hun avdekker at islamsk lov ikke bare er identisk med shari’ah; dens nåværende institusjonelle former, innhold, symbolske språk og forhold til stat og samfunn er i stor grad bygget på grunnlaget som ble lagt under den koloniale epoken. Hussin baserer sine observasjoner på omfattende arkivarbeid i både engelsk, arabisk og malayisk—som spenner fra rettsprotokoller til koloniale og lokale aviser, samt private korrespondanser og visuelle dokumenter. Gjennom denne grundige forskningen fremstiller hun politikken i kolonitiden som en iterativ prosess preget av forhandlinger mellom lokale og koloniale makter på flere ulike steder. Hun avdekker et paradoks der islamsk lov ble sentralisert, samtidig som dens rekkevidde ble begrenset til familiemessige og rituelle spørsmål, noe som resulterte i en betydelig transformasjon av den muslimske stat.
