17. november 1979. Du står overfor en kjærlighetsbrev av retro karakter, det siste i sin sjanger – men det har ennå ikke nådd deg. Postkortet, med sin ukonvensjonelle eller manglende adresse, er skapt for å falle i hendene på alle. Det fungerer som et åpent brev, der hemmelighetene ligger skjult, men blir likevel utydelige. Hva ønsker et postkort å formidle til deg? Under hvilke betingelser er denne kommunikasjonen mulig? Dets budskap går gjennom deg, og du mister grepet om hvem du er. I det øyeblikket det fra sin adresse appellerer til deg - kun deg - skaper det en kløft og kan ofte overser deg. Du finner deg selv i en tilstand av både kjærlighet og aversjon; det former deg etter egne ønsker, tar deg med seg, forlater deg, gir deg noe. På den andre siden av kortet skal du se: et forslag er gjort til deg, S og P, Sokrates og Platon. For en gangs skyld ser det ut til at den første skriver, samtidig som han med den andre hånden klorer seg i hodet. Hva holder Platon på med med sin utstrakte finger i ryggen? Mens du snur kortet i alle retninger, forblir mysteriet uløst.
