Frankrike er offisielt en sekulær nasjon, men katolisismen har likevel en monumental tilstedeværelse som definerer både tidsmessige og romlige rytmer i Paris. Samtidig er det ofte slik at denne tilstedeværelsen blir redusert til å være bare et spørsmål om «arv». I sin kreative tilnærming stiller Elayne Oliphant i boken 'The Privilege of Being Banal' spørsmål ved hva som egentlig skjuler seg i det åpenbare? Kan det hende at banaliteten i katolisismen faktisk er en form for skjult makt? Ved å utforske de voldelige historiene og alternative utviklingsløp som blir utvisket gjennom denne banaliseringen av en avgjørende del av fransk historie og kultur, avdekker denne rike etnografien den dype nostalgi som ligger til grunn for katolisismens sirkulasjon i sekulære rom som museer, bedriftsmiljøer og politiske debatter. Oliphants mål er å nøste opp i motsetningene mellom religion og sekularisme, og samtidig vise hvordan estetikk og politikk smelter sammen i det moderne Frankrike, og på den måten skaper en form for banalitet som Hannah Arendt advarte mot.
