Boken "The Rise of the West", som vant National Book Award for historie i 1964, er kjent for sitt ambisiøse omfang og intellektuelle grundighet. McNeill utfordrer den tradisjonelle Spengler-Toynbee oppfatningen om at flere adskilte sivilisasjoner har fulgt uavhengige kurs, og argumenterer i stedet for at menneskelige kulturer har interagert på hver eneste fase av historien. Forfatteren viser hvordan betydelige sosiale endringer over hele verden, fra de neolithiske røttene til kornjordbruket og frem til dagens samfunn, har blitt utløst av nye eller nyvunne utenlandske stimuli. Han presenterer en overbevisende narrativ om verdenshistorien for å underbygge denne påstanden. I et tilbakeblikk, som han kaller "The Rise of the West after Twenty-five Years", forklarer McNeill hvordan boka hans ble formet av tiden og stedet den ble skrevet (1954-63). Han diskuterer hvordan historieskrivning har utviklet seg siden den gang, og foreslår hvordan hans fremstilling av verdens fortid i "The Rise of the West" bør revideres for å reflektere disse endringene. Dette er ikke bare en historisk analyse, men en dyptgående refleksjon over de dynamiske kreftene som har formet vår fortid.
