I "The Superhumanities" utfordrer Jeffrey J. Kripal oss til å revidere humaniorafeltet ved å anerkjenne dets nære forbindelse til det supermenneskelige, og han forfekter en tilnærming som søker å 'kolonialisere virkeligheten selv'. Hva om vi kunne forestille oss humaniora som superhumaniora? Gjennom dette perspektivet åpner det seg helt nye kulturelle verdener og meninger ved å feire det fantastiske som ligger i bunnen av våre humanistiske disipliner. Kripal ønsker å gjenopplive den undertrykte dimensjonen av superhumaniora, som består av sjeldne, men ekte, endrede bevissthetstilstander som har inspirert mange av våre mest ærverdige forfattere, kunstnere og aktivister. Når Kripal forteller denne historien, fylles humanioras historie med prescient drømmer, utviklende supermennesker og dobbelte jeg. Grunnideen om det supermenneskelige er, ifølge Kripal, kjernen i hva menneskeheten har forsøkt å bli gjennom tusenvis av år og over hele planeten.
