Er vitenskapens mål å gi en beskrivelse av verden som er bokstavelig eller objektivt sann? For å forstå forskjellen mellom disse perspektivene er det nødvendig å se nærmere på metaforenes rolle innen vitenskapen. I "The Third Lens" argumenterer Andrew S. Reynolds for at metaforer, sammen med mikroskoper og andre verktøy, utgjør en essensiell komponent i utviklingen av vitenskapelig kunnskap og forklaringer på hvordan verden fungerer. Metaforer er mer enn bare språklige virkemidler for å formidle komplekse ideer; de gir også de konseptuelle redskapene forskere trenger for å tolke og påvirke verden rundt oss. Reynolds undersøker hvordan metaforer bidrar til å skape vitenskapelige konsepter, teorier og forklaringer, med spesifikk fokus på celle-teorien som sitt primære case-studie. Han utforsker historien bak nøkkelmetaforer som har påvirket feltet, samt de eksperimentelle, filosofiske og sosiale omstendighetene som har ført til at disse metaforene har oppstått, fått popularitet eller i noen tilfeller blitt glemt.
