Hvem har egentlig autoritet til å definere hva som regnes som samtidskunst? Er det kunstnere, kritikere, kuratorer, gallerister, auksjonærer, samlere, eller kanskje publikum? I sin innsiktsfulle fremstilling av dette komplekse spørsmålet, argumenterer Terry Smith for at en historisk tilnærming gir de beste svarene på spørsmålet: Hva er samtidskunst? Smith viser hvordan samtidens mangfoldige definisjon er formet av mange aktører i kunstverdenen, der den mest gjenkjennelige formen kjennetegnes av en tilbakevending til mainstream modernisme, fremmet av kunstnere som Richard Serra og Gerhard Richter, samt det retro-sensasjonelle arbeidet til figurer som Damien Hirst og Takashi Murakami. Samtidig avdekker Smith at postkoloniale kunstnere engasjerer seg i en alternativ praksis: en som bygger på lokale spørsmål og tar tak i temaer som identitet, historie og globalisering. En yngre generasjon kunstnere representerer en tredje tilnærming til samtidighet ved å utforske tid, sted, mediering og etikk gjennom nært knyttet, småskala kunstproduksjon. Gjennom denne boken inviterer Smith leserne inn i et variert og fascinerende landskap av samtidskunst.
