Boken 'Formal Modeling in Social Science' utforsker hvordan formelle modeller i samfunnsvitenskapene kan bygge forklaringer ved å strukturere resonnementet som ligger til grunn for teoretiske argumenter. Modeller åpner også for muligheter til kontrollerte eksperimenter og kan føre til nye hypoteser. En særlig viktig funksjon ved disse modellene er at de evaluerer eksisterende teorier, utvikler nye teorier og styrker konjunkturer. Forfatterne tar for seg de mange nyttige rollene som formelle modeller spiller, samtidig som de dykker dypere inn i grunnleggende spørsmål om epistemologi og metodologi. De viser hvordan epistemologien og metodologien i modellering kan integreres, og argumenterer for at disse to aspektene forsterker hverandre. Boken illustrerer prosessen med å designe en original modell som passer til det spesifikke problemet, ved å benytte ulike metoder innenfor forskjellige fagområder. Videre understreker forfatterne den avgjørende, men ofte undervurderte, rollen som narrativ spiller i overgangen fra teori til modell. Åpenhet om antakelser og de ulike trinnene i en modell er essensielt, noe som gjør at enhver analytiker vil nå tilsvarende forutsigelser uavhengig av konteksten.
