"Listening to the Voices of the Dead" er en dyptfølt beretning om forfatterens søken etter de urolige stemmene fra de døde etter Tohoku-katastrofen den 11. mars 2011, og hans forsøk på å oversette disse stemmene for de som fortsatt lever. Isomae Jun’ichi ser på katastrofen som en utfordring for observatører, spesielt innen religion og religiøse studier. Han dokumenterer den omsorgen og hengivenheten for de døde som er vist av vanlige mennesker – mennesker som er blitt fordrevet fra sine hjem og sine kjære. Gjennom en analyse av religiøs teori, japansk historie, postkoloniale studier, samt egne erfaringer fra katastrofen, avdekker Isomae historiske symptomer som har kommet for dagen som følge av traumene knyttet til katastrofen. Han argumenterer for at det kun ved å lytte til de urolige stemmene fra de døde, oversette dem og reagere på dem, kan vi gjenvinne vårt sanne selv og samtidig gi fred til ofrenes ånder. Selv om "Listening to the Voices of the Dead" fokuserer på en spesifikk hendelse i japansk historie og hukommelse, fanger den essensen av en større menneskelig opplevelse som strekker seg utover tid og sted.
