I boken 'Microdramas' argumenterer John H. Muse for at teaterstykker som varer kortere enn tyve minutter fortjener den samme oppmerksomheten som lengre verk, og at kortfattethet bør anses som en egen kunstnerisk praksis. Muse retter blikket mot kunstnere som har brukt korthet både som en strukturell prinsipp og som et verktøy for å undersøke teaterets essens, inkludert kjente navn som August Strindberg, Maurice Maeterlinck, F. T. Marinetti, Samuel Beckett, Suzan-Lori Parks og Caryl Churchill. Boken utforsker fire sentrale episoder i historien om meget kort teater, alle preget av en bevisst tilnærming til brevitet. Historien tar for seg fødselen av det modernistiske mikrodramaet i franske småteatre på 1880-tallet, den eksplisitte tilbedelsen av hastighet i italiensk futuristisk syntetisk teater, Becketts ofte misforståtte kortstykker, og avsluttes med en rekke samtidsdramatikere hvis omfattende samlinger av kortstykker gir et nytt perspektiv på det momentane teater. Ved å underkaste kortspill grundig analyse utfordrer Muse antakelser om kort eller minimal kunst, samt om teaterets muligheter.
