Innledningen av den arabiske våren sent i 2010 markerte et håpefullt øyeblikk for dem som har kjempet for progresiv endring i hele den arabiske verden. Autokratiske ledere som lenge hadde stilt seg i veien for meningsfull politisk reform i regionens land, ble enten avsatt eller møtte trusselen om politisk – om ikke fysisk – fall. Nedgangen av langsittende diktatorer, som konfronterte sterke protestbevegelser, var et klart tegn på at demokratisk forandring var innen rekkevidde. Gjennom det siste tiåret har vi imidlertid vært vitne til at autoritære regimer har fått ny styrke, pro-demokratiske bevegelser har mistet momentum, og kamper mellom disse to har vist seg å involvere både regionale og internasjonale makter. Denne samlingen gir en grundig analyse av hvordan relevante politiske aktører i arabiske land, inkludert regimer, opposisjonsbevegelser og eksterne aktører, har tilpasset seg ti år etter oppblomstringen av den arabiske våren. Den omfatter bidrag om situasjonen i Egypt, Marokko, Kuwait, Saudi-Arabia, Syria, Algerie, Sudan og Libanon.
